onsdag, mai 31

 

Et kupp


Seinere i dag skal vi til Fyllingsdalen og hente ett stykk strøken grønn sofa fra 60-tallet og to matchende stoler. Vi fant møblene på Finn og jeg er veldig fornøyd. Sofajakten har tatt tid. Mange, mange måneder. Vi ville ikke på Ikea. Det hadde vært lettere. Men vi ville ha noe med mer sjel. Vi er så sjelfulle. Brukt-kjøp er dessuten miljøvennlig og økonomisk.

Nå er vi i mål.

For et par måneder siden trodde jeg også at vår (litt halvhjertede) sofajakt var over. Vi reiste til Bønes og avtalte med ei dame at vi skulle kjøpe sofaen ho hadde lagt ut for salg på Finn. Det tok utrolig lang tid å komme seg inn til sentrum igjen, fordi det var søndag og nesten ingen busser gikk.

Dagen etter fikk jeg en SMS der ho skreiv at "min mann har ombestemt seg". Jeg trodde ikke sånt gikk an, men det gjør det altså. Jeg svarte ikke på meldinga hennes. Jeg har stor tro på at Fyllingsdalen-paret er pålitelige. Dessuten er denne sofaen MYE finere.

Putene og fruktskåla følger ikke med. Det er greit.

tirsdag, mai 30

 

Jeg møtte Mummitrollet



Tenk det! Midt på Tårnplass.

Jeg ble:
1. Litt flau.
2. Litt redd.

Mummitrollet snakka svensk. Og spanderte sjokolade.


Foto t.v: Lynet. Foto t.h: En svenske ved navn Magnus.

 

Hahaha...

Det er en befrielse å oppdage at det ikke bare er jeg som sliter med teksten på supportersangene. Noen roper for eksempel "Sjørøverpakket!" i stedet for "Kjør over pakket!".

I forbindelse med denne lille saken, måtte jeg researche først for å finne ut hvordan bergensere setter ord på det, når de ikke liker dommeravgjørelsene. -- Dere synger vel ikke "UT MED DOMMER'N, INN MED KUEN?", spør jeg.

-- Kuen? Nei. Aldri hørt om. Ku? Nei. Hallo, sier mine bergenske informanter, som har klippekort på Stadion.

Jeg får vite fra informert hold at her synger de iblant dette: "Dommeren er homosexuell, han vet det ikke selv, men kona heter Kjell". Eller så brøler de "FERGEBILLETTØR" når de er misfornøyd med dommeren.

Fergebillettør ja... Er det fordi fergebillettører liksom har dårlig peiling på fotballreglene? Fordi fergebillettører er veldig strenge? Jeg grubler, og diskuterer spørsmålet med venner. Uten at vi kommer frem til noen genial forklaring.

Det er utrolig morsomt at "fergebillettør" egentlig skal være "Bergen til eg dør!"
Full oppreisning til alle fergebillettører - NÅ!

mandag, mai 29

 

Har du sett,,,

...jammen hadde de ikkje rett, alle sammen. Lidenskap du liksom.

(Se innlegget under)

søndag, mai 28

 

Supporter-skuff

"Nei Marte, de synger IKKE "ÆLSKAR Braaann, Bærrgens stothet", de synger "SK Braaann, Bærrgens stolthet", opplyste de jeg så Brann-Lyn 2-0 sammen med i dag. Alle var enige om at jeg tok feil på dette, ikke helt uviktige punktet. Jeg fortsatte å synge inni meg.

Selv om jeg ikke hadde sett kampen, noe som som regel er tilfelle, hadde jeg ikke kunnet unngå å få med meg hva som skjedde på Stadion, så lenge jeg bor og lever i Bergen sentrum.

-- Gje meg en pøøølsæh, med beiken, eg e så jækla SUUULTÆNN, informerte den vaiende, alkodunstende unge rødkledde mannen på Seven Eleven. Etter kampen. --Eg ska på Fottiken no (les: Fotballpuben), peste han videre, og så sa han noe grisete mens han trykka seg opp mot meg, som var uheldig å stå foran han i køen. Han fikk beikenpøøølsæhen sin, og var glad, det er jo fint, i og med at Bærrgens stolthet jo hadde vunnet og alt.

Nå i sted gikk to typer forbi vinduet mitt og sang: "Vi e Braaann, Bærrgens stolthet", og jeg spissa ørene såklart, men på grunn av dette uunnværlig høye alkoholinntaket som gjerne er forbundet med fotballgalskap, var det HELT umulig for meg å høre forskjell på ÆLSKAR og SK.

Jeg synes SK er mye mindre lidenskapelig enn ÆLSKAR. Det er opplagt. Og jeg akter å fortsette å synge min egen versjon, helt stille naturligvis, eventuelt inni meg, når det føles naturlig.

Ækte lidenskap har et navn...

fredag, mai 26

 

¡Qué bonito es Panamá! - jeg sniker meg unna sammen med en liten bjørn og en liten tiger...

Eranse una vez un pequeño osito y un pequeño tigre que vivían a la orilla del río. Ahí, donde sube el humo, junto al árbol grande. Y tenían también una barca.

Vivían en una acogedora casita con chimena.
-¡Qué bien! - decía el pequeño tigre -.
Tenemos todo lo que uno puede desear y no tenemos que temerle a nada.
Y además somos fuertes.
¿No es verdad, oso?
- Si señor - decía el osito -,
yo soy fuerte como un oso y tú eres fuerte como un tigre. Eso basta.

---------------------------------------------------------------------------------------------

Aprendo español con libro de niñas. Janosch es un ingenio. He makes my heart happy.

---------------------------------------------------------------------------------------------
El osito iba todos los días a pescar con su caña y el pequeño tigre iba a buscar setas al bosque.
El osito hacía todos los días la comida porque era un buen cocinero.
-¿Prefiere Ud. el pescado con sal y pimienta o con limón y cebolla, señor tigre?
- Con todo - decía el pequeño tigre - y además la ración mas grande.
De postre comían setas asadas y después compota de bayas silvestres y miel.
Llevaban una vida verdaderamente agradable allí, en la acogedora casita a la orillo del rio...


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg sitter her og sniker meg unna spanskleksene mine. Semestret var ferdig for altfor lenge siden, det har gått en hel måned, og i neste uke får vi seks ekstratimer. Jeg er ikke helt klar.

--------------------------------------------------------------------------------------------

- Mira estas gafas, Louisa. ¿Me quedan bien? ¿Te gustan?
- Sí, te quedan superbién, tienes que comprarlas.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg er kjempeglad for at det er fredagskveld. Ekte takknemlig for to lange fridager med totalt ubegrensede muligheter. Jeg sniker meg unna fredagsunderholdninga på TV. Selv om jeg er aleine heime.

Jeg kommer på at jeg sneik meg unna resten av kveldssola også... Himmelen er oransj og ferskenfarga nå, og skyene har fått rosa og lilla farger.

En full bergensk gutt på fortauet prater intenst til dama si, som har lyst langt hår og høye hæler som klikker, om en matrett som ho sier høres ekkel ut. MASSE majones og KLÆSJ! Sier han.

Paret passerer to menn med lange svarte kjortler og kors om halsen. Jeg hører ikke hva de snakker om. Det er sikkert ikke majones.

¡Qué bonito es Bergen!

torsdag, mai 25

 

Kronprinsen


Jeg så kronprins Haakon i går. Mange venta lenge på Kong Olav Vs plass før han kom. Flere hundre, selv om det var midt på blanke formiddagen og det regna litt. Ei dame slo meg i ryggen fordi ho syntes at jeg sto i veien for sikten hennes. Jeg flytta meg, og til slutt kom kronprinsen.

Jeg synes kronprinsen virka som en trivelig fyr. Absurd jobb han har. Og leit at han må passes så godt på, tenkte jeg. Foran den svarte bilen der kronprinsen satt, kjørte ikke mindre enn ni politi-motorsykler. Bak kom to sivile og en uniformert politibil. Ei thailandsk dame hadde pynta seg og tatt med egendesigna ullgensere som ho ville at kronprinsen skulle ta med til mora og faren sin. Men det var aldeles ikke lov å gi kronprinsen noe.

Kronprinsen sto og smilte foran musikere og drillpiker fra 22 skolekorps. De spilte den ene slageren etter den andre. GP-Christine Guldbrandsen hadde Hardangerbunad på og sang Nystemten. Ei eldre kvinne ved siden av meg kunne teksten på både Hollmennkollmarsjen og Kongesangen og alt det andre de spilte.

Etter et kvarters tid var det over. En Festspill-åpningsseremoni med lange tradisjoner. Et glimt av et eller flere medlemmer av kongefamilien. Kronprinsen kjørte videre til Grieghallen sammen med alle politifolkene sine. Nye eventyr venter alltid.

søndag, mai 14

 

Sosialurin

Det finnes en avis som heter Sosialurin. På Færøyene. Det synes jeg er festlig.

mandag, mai 8

 

Kjendisparty


- "Hvem er det??"
- "Er han en kjendis??"

Variasjoner av dette spørsmålet ble hyppig stilt foran den røde løperen, der folk hadde stimla sammen for å se Ekte Kjendiser fra Hollywood på vei inn på en VIP-fest.

(Foto: Polarprinsessa)


Her venta noen hundre personer på kjendisene i flere timer en torsdagskveld.

Jeg synes det er morsomt.

For jeg trodde, inntil nylig, at defenisjonen på en kjendis er at folk veit hvem han/ho er fra før.

Men i dette tilfellet, da Hollywoodkjendisene inntok Bergen en uke i april, hadde kjendisene navneskilt foran seg på pressekonferansen. Heldigvis. For jeg så jo ikke forskjell på kjendisene og arrangørene. Og da de skulle vise seg frem for de av byens borgere som venta utenfor kjendisfesten, ble navnene deres ropt opp da de én etter én steg ut av en svart BMW og forserte den røde løperen - samt hvorfor de er kjendiser.

Jeg visste hvordan Nick Carter (Backstreet Boys) så ut, men det er aldeles ikke sikkert jeg hadde kjent ham igjen på gata likevel. Ikke broren Aaron Carter heller.

Jeg kjente igjen ho mørkhåra fra Sykkelpolitiet, men ante ikke at ho het Paula Trickey. Nå veit jeg at ho er veldig hyggelig, har fått større pupper enn da ho sykla rundt på Pacific Blue, og at ho elsker å fiske.

Jeg turte ikke å få tatt et bilde av meg og Paula sammen. (Jeg glemmer ikke Kaptein Kabelsatan-opplevelsen så fort). Istedet lurte jeg meg til å fotografere Sykkelpolitibeiben med mobilen. (Bildet blir større hvis du klikker på det).

Hvor mange av disse kjendisene kjenner du?

David Faustino (Våre verste år)
Shane West (Akutten og Buffy)
Matt Czuchry (Gilmore Girls)
Samuel Page (CSI Miami og I syvende himmel)
Amaury Nolasco (Prison Break)
Rockmond Dunbar (Prison Break)
Joey Fatone (N'sync)
Chris Kilpatric (N'sync)
Nana Gbewonyo (Coach Carter)
Paul Johansson (One Three Hill)

Jeg tror det hjelper mye å ha fri på dagtid og få inn TV3.

fredag, mai 5

 

Smiler og danser, smiler og danser

Klokka er 1130 om formiddagen og vi er i en diger idrettshall i Bergen. En glad, tynn liten gutt på 13-14 år står aleine og danser. Rundt ham er mer enn 5000 andre ungdomsskoleelever. På scenen står Kaizers Orchestra. De slår på oljefat. Rytmene dunker ut i hallen.

Gutten har tjukke briller og er psykisk utviklingshemma.
Og så blid!
Han smiler og danser og smiler og danser. Jeg blir i godt humør av å se på ham.

Så ser jeg flokkene med jenter i rosa små topper, miniskjørt og nyvaska hår som ler av den dansende gutten. De hvisker og peker. Han ser ikke dem. Han danser.

Ei pen, kul jente kommer forbi. Ho smiler på en måte som ikke er slem, stopper og legger armen rundt skulderen hans og rocker sammen med ham ei lita stund. Så forsvinner ho i folkehavet.

Gutten smiler og danser, smiler og danser.

 

Kom mai du skjønne milde

Sola skinner og jeg går ute uten jakke på. Det er ikke til å tro. Dagens anbefaling er Regnværsboka. Jeg visste ikke at det kan regne ekte frosker. Det skjer ikke ofte, men det er ikke helt uvanlig heller. Jeg har aldri tenkt på at vannet jeg heller i meg en gang kan ha blitt drukket og tissa ut igjen av en dinosaur. Jeg elsker den tanken.

I Australia lever en frosk som kan klare seg uten vann i to år. Den bor i ei hule i sanda og kommer bare frem når det regner. Når vannpyttene begynner å tørke inn etter regnet, fyller frosken seg med vann så den blir stor og kulerund. Så graver den seg ned i sanda igjen og venter på neste regnvær. Det hender at folkene som bor i ørkenen, graver opp froskene for å få vann.

Det jeg lurer på, er hvordan folkene får i seg dette vannet? Spiser de den store våte frosken? Stikker de hull i den og drikker av et slags sugerør, eller presser de vannet ut av frosken?

Noen som veit?

This page is powered by Blogger. Isn't yours?