Polarprinsessas rike

Jeg vil benytte anledninga til å slå et slag for Foldvikmartnaen i Gratangen. Jeg registrerer at enkelte mener den legendariske martnaen har utvikla seg i ei negativ retning, men vil likevel på det sterkeste anbefale alle mine faste lesere som befinner seg sør i Troms den aktuelle helga i august (det pleier å være den siste helga før skolen begynner igjen) om å ta turen. Du risikerer å få positive opplevelser som dette. Kanskje dukker polarprinsessa også opp. Det er kanskje urealistisk, men slett ikke umulig.

Sist jeg var der, datt en masse folk i havet midt på natta. Det skjedde da brua som lå mellom brygga og flytebrygga løsna og havna i fjorden. Ingen ble skadd, men enkelte ble veldig brått edru i isvannet. Jeg tror sjelden så mange folk har blitt evakuert fra ei brygge så sakte som denne seinsommernatta. Det var jo blitt mørkt. Og på en bryggefest er sjåførene alltid i mindretall.

Dersom du ble skikkelig oppglødd nå, trenger du ikke vente heilt til seint i august med å oppleve kystkultur. Allerede 7. juli går storfembøringen Grytir fra Gratangen til Grovfjord for å være med på Trebåtdagene. Hvis du spør fint, får du kanskje være med. Hvis ikke, kan du lese om båten her.

Og nå: En gladnyhet.

Minibankene tømmes for penger fordi folk er redd for at bankene skal streike. Noen er allerede tomme. Jeg var nettopp i en minibank jeg veit om, som ligger litt bortgjemt. For første gang noensinne var det kø foran den. Mannen foran meg i køen tømte TRE (!!) kort før det ble min tur. Han spadde ut tre tjukke bunker med sedler før han var fornøyd. Så snudde han seg og flirte til meg og sa at det var tomt. Det var visst bare noe han sa for å være morsom. Jeg så på ham med fy faen du er en jævla idiot-blikket mitt. Jeg tror ikke han la merke til det. Han sto der så tilfreds på fortauet og telte over alle pengene sine, på åpen gate. Mange, mange penger. Jeg tror ikke han ler like mye når noen stjeler dem. Det er både komisk og ekkelt.

Dette er ei oppfordring: Hvis det er noen av mine mange, faste lesere som har noe å fortelle om Riga og/eller Vilnius, er jeg sikker på at mange ville finne det interessant. Er du der, Strand?

Jeg fant denne spesielle arbeidsoppgaven under "Stilling ledig" i Journalisten.


For øvrig vil jeg slå fast følgende: Jeg har bodd i Bergen i sju år, og jeg eier ikke et par støvler. De jeg hadde, ble liggende igjen på dørken i min første bil, Lille Blå, som jeg solgte i 1996. De var grønne. Siden har jeg ikke hatt støvler. Fordelen med det, er at jeg ikke får tunge støvler.

Det er bra.

En Bergen, llueve a cántaros.

PS: Nei, jeg er ikke på jakt etter ny jobb. Jeg bare holder meg orientert om utviklinga på arbeidsmarkedet. Og det er jo en noe besynderlig utvikling kan man si. Er det noen som melder seg frivillig til å skrive en biografi om meg?

I dag møtte jeg en villsau, av den mannlige sorten. Helt svart -- med krumme horn. Av alle steder sto han og drøvtygde i fotgjengerundergangen mellom Bystasjonen og Lille Lungegårdsvann. Mens regnet øste ned utenfor. Han heter Hegg og bor på Fanafjellet og har aldri vært i byen før.

Er det ikke herlig?

Foto: Morten Wanvik