søndag, april 29
Jeg er til forveksling lik Farmen-Barbro
I går kveld møtte jeg ei jente i dokø på skjenkestedet Biskopen. Ho blei oppspilt da ho så meg, og sa: Jeg vet hvem du er! Du har det programmet på TV....ikke si hva det heter, ikke si det - jeg veit det, det heter.... Formiddags-quiz!! Du er Barbro!
(....og så forsvant ho like fort som ho kom og skulle visst ikke på do likevel....)
(....og så forsvant ho like fort som ho kom og skulle visst ikke på do likevel....)
tirsdag, april 24
Hjem kjære hjem
Jeg skulle gjerne lagt ut flere bilder. Men digitalkameraet mitt er på verksted. Og engangskameraene jeg hadde med til Guatemala er på fotobutikken. Og jeg kan ikke hente bildene der fordi noen skurker har tømt kontoen min i Honduras.
søndag, april 22
El Mundo Perdido
El Mundo Perdido (The Lost World på engelsk) er en pyramide i Tikal, Guatemala, som er 32 meter høy og veldig bratt. Å bestige denne gamle maya-ruinen kan virke umulig for en person med høydeskrekk, men erfaring viser at dette er fullt mulig. Andre gangen jeg klatra opp på denne pyramiden og satt der oppe og så utover jungelen, var det utelukkende en fin opplevelse.
Litt fakta er på sin plass: Maya-kulturen blomstra fra år 400 f. Kr til frem til ca 1540. Tikal var den største maya-byen og hadde 60 000 innbyggere. Folkemengden fylte de store plassene rundt pyramidetemplene for å se på sermonier ledet av prester som studerte stjernehimmelen for å kunne forutsi sol- og måneformørkelser.
Det var også mayaene som oppfant brusen ved å tilsette kullsyre i en slags druelignende drikk. Kullsyren ble forøvrig anskaffet ved at mayaene tappet den fra en lokal vannkilde som inneholdt et slags brusende kjemisk middel. (Kilde: Wikipedia)
Det var også mayaene som oppfant brusen ved å tilsette kullsyre i en slags druelignende drikk. Kullsyren ble forøvrig anskaffet ved at mayaene tappet den fra en lokal vannkilde som inneholdt et slags brusende kjemisk middel. (Kilde: Wikipedia)
Foto: Nina (NTB)
På Pacaya
Vulkanen Pacaya er aktiv, og derfor renner plutselig elver av glødende lava nedover langs det rykende, gloheite og besynderlige landskapet. Joggeskoene mine ble svidd under. Heilt nært ved den ene lava-elva satt noen amerikanere og grilla sine elskede marshmallows. Brått ble det eksotisk på en heilt anna måte.
Alle foto: Nina (NTB)
Río Dulce II
Ved Río Dulce e det en varm kilde med kokende vann og magisk gjørme...
Foto: Nina (NTB)
tirsdag, april 17
Skorpion-sjokk
Av hensyn til mine kjaere lesere, og ikke minst meg selv, lar jeg vaere aa legge ut et bilde av en skorpion her. Den er langt fra noen fryd for oeyet. (Men de som oensker det kan ta en kikk paa google, soek paa scorpion saa finner du mange fine illustrasjoner der).
Det var altsaa i gaar kveld, at jeg laa i senga og ante fred og ingen fare, da jeg saa den svarte skorpionen der paa den hvite murveggen, bare millimeter fra kinnet mitt. Jesus, Maria y Jose...! Jeg befant meg staaende i andre enden av rommet i loepet av ca et halvt sekund. Min mann skorpionen kjempa mot den ubudte gjesten - denne skumle inntrengeren i vaart eget air-con-paradis - og vant.
Det var altsaa i gaar kveld, at jeg laa i senga og ante fred og ingen fare, da jeg saa den svarte skorpionen der paa den hvite murveggen, bare millimeter fra kinnet mitt. Jesus, Maria y Jose...! Jeg befant meg staaende i andre enden av rommet i loepet av ca et halvt sekund. Min mann skorpionen kjempa mot den ubudte gjesten - denne skumle inntrengeren i vaart eget air-con-paradis - og vant.
mandag, april 16
Palmesus ved Stillehavet
Hm,
naa virker det ikkje som at denne datamaskinen vil meir. Ae har brukt heilt ubegripelig lang tid paa aa faa lagt ut det bildet under, dokker ville ikkje tru det hvis ae fortalte kor lang tid. (Ae veit ikkje heller, for ae har jo ikkje klokka). Men det e ikkje saa farlig. Han Frode sitt med ei bok og ser fornoeyd ut, i et slags palmehus av en internettkafe. Under plankan i golvet spring smaa oegle som synes det e fint aa bo i skyggen. (Ja,ae e fascinert av oegle, dem e jo minidinosaurusa).
Havet buldre der nede ved stranda, og det e dit vi har tenkt oss no. Ae skal komme sterkere tilbake paa bloggen. Aeresord. Naar ae kjaem heim. (Ae oppdaga til min store bestyrtelse av NRK har stjaalet polarprinsesse-merkevaren min. Skal det virkelig vaere noedvendig aa stresse rundt paa Nordpolen for aa kvalifisere til polarprinsesse naa for tida?)
En anna ting ae skal gjoere naar ae kjaem heim, e aa laere mae aa spise krabber. Ae har faatt mange krabber oppi suppa mi i det siste, og oppdaga et hull i almenndannelsen min. Da vi fiska krabber paa hytta paa Soerlandet, va ae saa barnslig i matveien at e foretrakk poelser... Og de siste 20 aaran har ae blitt eksponert for paafallende faa eksemplarer av arten. Ae har proevd litt forskjellig, men ikkje lyktes i aa faa krabbekjoettet ut av skallet.
No har ae et stillehav som rope paa mae.
naa virker det ikkje som at denne datamaskinen vil meir. Ae har brukt heilt ubegripelig lang tid paa aa faa lagt ut det bildet under, dokker ville ikkje tru det hvis ae fortalte kor lang tid. (Ae veit ikkje heller, for ae har jo ikkje klokka). Men det e ikkje saa farlig. Han Frode sitt med ei bok og ser fornoeyd ut, i et slags palmehus av en internettkafe. Under plankan i golvet spring smaa oegle som synes det e fint aa bo i skyggen. (Ja,ae e fascinert av oegle, dem e jo minidinosaurusa).
Havet buldre der nede ved stranda, og det e dit vi har tenkt oss no. Ae skal komme sterkere tilbake paa bloggen. Aeresord. Naar ae kjaem heim. (Ae oppdaga til min store bestyrtelse av NRK har stjaalet polarprinsesse-merkevaren min. Skal det virkelig vaere noedvendig aa stresse rundt paa Nordpolen for aa kvalifisere til polarprinsesse naa for tida?)
En anna ting ae skal gjoere naar ae kjaem heim, e aa laere mae aa spise krabber. Ae har faatt mange krabber oppi suppa mi i det siste, og oppdaga et hull i almenndannelsen min. Da vi fiska krabber paa hytta paa Soerlandet, va ae saa barnslig i matveien at e foretrakk poelser... Og de siste 20 aaran har ae blitt eksponert for paafallende faa eksemplarer av arten. Ae har proevd litt forskjellig, men ikkje lyktes i aa faa krabbekjoettet ut av skallet.
No har ae et stillehav som rope paa mae.
RIO DULCE
Ved den karibiske kysten oest i Guatemala, renner denne vakre elva, av og til sakte, og iblant litt hissigere, naa har jeg tilbrakt mange timer paa Rio Dulce - i baat og i kano, og i bikini.
Den andre gangen ae besoekte Livingston og Rio Dulce, for noen faa daga siden, padla ae og han Frode inn i et lite hull i fjellet, ae satt foran, og saa sa han F "Se!" og da saa ae ei svaer oegla, bare 50 cm fra fjeset mitt, og ae sa "Rygg!" og saa gjorde vi det. Oegla bare sto der.
Foto! Nina, NTB
