Polarprinsessas rike

– Hva har skjedd i Norge siden sist, undra jeg da jeg nylig landa i Oslo etter et par måneder i utlandet. Jeg visste stort sett bare at kronprinsessas far har gått bort.

I Guatemala skreiv avisene om barn som ble drept i skuddvekslinger mellom de store gjengene i hovedstaden og om stengte skoler. Om en seremoni som skulle rense en landsby for onde ånder etter at Bush hadde vært på besøk.

Jo da, ting skjer her også – det står over hele førstesida av landets største avis. At norske kjendiser nå befinner seg på et sted som heter Facebook på nettet.

Det viser seg at jeg også har fått noen invitasjoner til dette forumet. Ingen kjendiser har tatt kontakt med meg, men flere andre personer.

Jeg logger meg inn, og ser mange kjente fjes. Folk forteller om seg selv og er venner med hverandre. Du ser ikke minst hvem andre er venner med og hva de snakker om.

Vi samla på passbilder av hverandre på barne- og ungdomsskolen også. Der også var bildene av og til så fine at vi ikke var til å kjenne igjen.

Vi bytta passbilder og stappa dem inn i de tomme pengebøkene våre. Vi prøvde å holde dem på plass med binders i forskjellige farger.

Pengebøkene skulle helst være ekstremt fulle, så alle så hvor mange venner vi hadde. Bildene av de mest populære folkene var mest verdt.

Bilder av gutter hadde en viss verdi i seg selv – med mindre det var en vedtatt håpløs gutt som ingen likte.

Mange bilder av samme menneske var bevis på godt vennskap. Hvis du ikke fikk det nyeste bildet av en person, var det et forferdelig tegn.

De to bildene forrest i plastlomma, var de beste venninnene for øyeblikket. Å plassere en person forrest, var aldri noen garanti for selv å havne forrest noe sted.

Jeg var egentlig litt letta over at denne kompliserte tida var forbi.