tirsdag, desember 12

 

Om lengsel

No e det ikkje akkurat sånn at æ sett under takvinduet og lengte heimover, sånn at det virkelig verke i hjertet mitt. Regnvannet fosse nedover den svarte vindusruta i skråtaket, og der ute i mørket ser æ lysan oppe i Fjellsiden. Dem e like våt der oppe, selv om husan demmes e betydelig dyrar enn her nede i byen. For no regne det i Bergen, heile døgnet, kun med korte opphold, så velte vannet utover oss. Og bergenseran rope: -ÅÅÅÅÅH!!! Neeeei! Det REINÆR!! NO IGJÆÆÆNNH! Hver dag e sjokket like stort for de innfødte, og det e kanskje det som e aller mest pussig ved dette stedet. Vi e jo vant til det. De som har bodd her alltid burde iallefall være vant til det.

Men æ kjenne æ glede mæ veldi tel å reise heim no.

Æ ramla over Kjetil Bjørnstad sin prolog fra åpninga av Festspillene i Nord-Norge i 2003, og mulig det e fordi æ lengte heim, eller kanskje fordi det har regna så mye på mæ i det siste, men æ synes det e en fantastisk vakker tekst:

Jeg lengtet alltid nordover
Jeg lengtet alltid nordover
for det var der historiene var
og det var før jeg visste om lyset
Jeg lengtet til Lofoten
der fiskerne var
de overmodige fjellene
den kritthvite sanden
dit den indiske prinsessen kom
først som en dukke
heltinnen i Kasparteateret
som lærerne på skolen hjemme i Oslo
spilte hver jul for oss barna
Hun var mørk og vakker og virkelig for meg
For vi kan dikte så mye inn i et landskap

Plutselig var hun en dronning!
Stående på en bølge!
Jeg visste ingenting om hva Nord-Norge var
og ennå vet jeg det ikke
Jeg vet bare min egen historie
Den tyve år gamle gutten som satt
rett i ryggen
med store øyne
med loff og brus i hånden
på nattoget til Bodø i nittensyttito
og telte breddegrader
Mange år senere tenker jeg på det
som en fødsel
Det var landskapet som åpnet seg
og selv åpnet jeg meg mot det
den gnistrende dagen i mai
da jeg sto på dekket av M/S Harald Jarl
og var på vei over Vestfjorden
og trodde jeg var på vei mot mine
egne drømmer

Men jeg var på vei nordover
for det var der historiene var
de jeg allerede hadde hørt
og alle menneskene jeg ennå ikke
hadde møtt
som jeg skulle komme til å møte
i kråkeslott, i militærleire
i fjæra langt ute på Hinnøya
i Prelatens mørke kjellere
eller mellom Pasviksdalens bjerketrær
Åh – der historiene var!
Vi som kom sørfra -
som vi lengtet etter dem

Men hvem kan sette ord på
lengselen gjennom et liv?
Og hvem våger å si at han vet hva Nord-Norge er?
For hvert tre jeg nevner
glemmer jeg tusener av andre
Og likevel er alt uforglemmelig
slik mennesker du trodde du hadde glemt
kan gjenoppstå når minst av alt du venter det
og ditt eneste spørsmål blir:
Hvorfor trodde jeg at jeg hadde glemt deg?

Jeg lengtet alltid nordover
for det var der menneskene var
de som ble viktige i livet mitt
med sin galskap, sin stillhet
sine skjebnevalg
eg lengtet alltid nordover
kanskje fordi jeg trodde jeg skulle bo der
I Svanvik kunne man fått
hus og arbeid for et helt liv
I Vadsø kunne man startet en jazzklubb
På Trondenes Folkehøgskole kunne man blitt godt gift
og ytterst på Senja
kunne man blitt huspianist på Brenninge-bar!

Men jeg kunne også dødd
den gangen ved Narvik
da bilen slingret og gled mot stupet
jeg kunne dødd den gangen
da flyet kom sidelengs inn over rullebanen på Evenes
eller den gangen på Hurtigruta
utenfor Nordkynhalvøya
i liten storm

Jeg lengtet alltid nordover
Slik ble jeg kjent med mørket
Mørketiden, sa de
Jeg skjønte ikke hva de mente
for det glødet mellom menneskene
og stjernene ble synlige da
Jeg visste ikke om Nordlyset
og alle paradoksene
De som ikke klarte det
og de som tok livet så merkelig lett
Mørket er ikke fravær av lys
Mørket er en egen kraft
med sine egne lover
en kraft jeg lengter etter
når det blir for lyst

Jeg lengtet alltid nordover
og kanskje erobret jeg aldri
det jeg lengtet mot
For hvem kan erobre sin egen skjebne?
Skjebnen følger etter deg bestandig
som et taust dyr
umælende eller logrende
knurrende eller klagende
og gjør tiden ugjenkallelig

Og likevel går du
den veien du må gå
Og kanskje er det ikke engang viktig
alltid å måtte lengte nordover
Men jeg kom dit
og jeg reiste
fra Mosjøen til Kirkenes
fra Bodø til Nordkjosbotn
fra Stamsund til Mehamn
fra Gildeskål til Harstad
som en omreisende i dikt og pianospill
Og jeg møtte disse menneskene
veiviserne, villederne, spådamene
de plutselige poetene
vismennene, forkvinnene –

Jeg lengter alltid nordover
mot ytterpunktene
og menneskene som levet midt imellom
Jeg lengter etter latteren
etter den lakoniske, den oppgitte, den pussige, den trassige
etter realismen når alt går på tverke
Jeg lengter etter hotelleieren som drømte om
alle jumbojetene som skulle komme
Jeg lengter etter Ulf
som døde fra sitt eget paradis
da det var blitt fullkomment for ham
Jeg står der, midt i min egen historie
og lengter allikevel
For slik er vel livene våre
de store drømmene, de flyktige bekjentskapene
de viktige vennene, de evige ergrelsene
de små miraklene

Alltid er jeg på reise nordover
med en del av meg selv
av min egen historie
på vei mot en fjellvegg, mot et menneske
mot en vidde, eller mot en dal
Og selv når jeg er der
i Harstad – som nå –
lengter jeg dit

Comments:
Æ har tenkt på dæ i det siste: korsen går det an å leve under sånne fuktige forhold? Æ misunne dokker ikkje. Mitt heitaste tips e: flytt til Alta. Her har det vært sny og et par minus lenge. Deilig. Og tørt.

Det va rett og slett en flott tekst, og veit du ka, æ kjente han Ulf som han snakka om, han som døde fra sitt paradis. Det va han Ulf på Kråkeslottet på Bø.

Å.. snart jul min lille lerkefugl!
 
Å...

Det går faktisk heilt bra her.
Regnet plage ikkje mæ så lenge æ e relativt tørr. Æ e jo vant med vær. Patriotiske bergensera som SYT, hver bidige dag, bare fordi dem bor i sin elskede Bergen, det e litt meir slitsomt. Æ syns dem bare kunne holde kjeft en gang i blant. De hadde sikkert fått det litt triveligar sjøl også.
 
Åh, nu blei æ full av lengsel. Det en nåkka inni hjertan på nordlendinga - nåkka litt deilig sårt. Og det har han skreve inn i den prologen, tenke æ. På en måte.

Snufs. Litt satt ut her nu. Fjellan, stemninga, lattern, lukta, lyset...
 
Legg inn en kommentar



<< Home

This page is powered by Blogger. Isn't yours?