fredag, mai 5
Smiler og danser, smiler og danser
Klokka er 1130 om formiddagen og vi er i en diger idrettshall i Bergen. En glad, tynn liten gutt på 13-14 år står aleine og danser. Rundt ham er mer enn 5000 andre ungdomsskoleelever. På scenen står Kaizers Orchestra. De slår på oljefat. Rytmene dunker ut i hallen.
Gutten har tjukke briller og er psykisk utviklingshemma.
Og så blid!
Han smiler og danser og smiler og danser. Jeg blir i godt humør av å se på ham.
Så ser jeg flokkene med jenter i rosa små topper, miniskjørt og nyvaska hår som ler av den dansende gutten. De hvisker og peker. Han ser ikke dem. Han danser.
Ei pen, kul jente kommer forbi. Ho smiler på en måte som ikke er slem, stopper og legger armen rundt skulderen hans og rocker sammen med ham ei lita stund. Så forsvinner ho i folkehavet.
Gutten smiler og danser, smiler og danser.
Gutten har tjukke briller og er psykisk utviklingshemma.
Og så blid!
Han smiler og danser og smiler og danser. Jeg blir i godt humør av å se på ham.
Så ser jeg flokkene med jenter i rosa små topper, miniskjørt og nyvaska hår som ler av den dansende gutten. De hvisker og peker. Han ser ikke dem. Han danser.
Ei pen, kul jente kommer forbi. Ho smiler på en måte som ikke er slem, stopper og legger armen rundt skulderen hans og rocker sammen med ham ei lita stund. Så forsvinner ho i folkehavet.
Gutten smiler og danser, smiler og danser.
# posted by Polarprinsessa @ 1:44 p.m. 
