mandag, mars 13

 

Vi snakker tørrfisk


Av og til får jeg utrolig lyst på tørrfisk. Sånn som akkurat nå. Her bor jeg. I en by ved kysten. Og så er tørrfisken så utilgjengelig for meg at det ikke er til å tro. Nå har jeg aldeles ikke de rette forbindelsene her i byen. Jeg har hørt at det koster 300 kroner for et eksemplar på Bryggen. Sånt finner jeg meg ikke i. Det er umoralsk og uaktuelt.

En gang hadde jeg de rette forbindelsene. Jeg vokste opp med en bestefar som alltid banka tørrfisk til meg når jeg kom på besøk. Tørrfisken hang til enhver tid i vedsjåen utenfor huset. Flere familiemedlemmer reagerte negativt og hevda at tørrfisk lukter dårlig. Jeg og han far (bestefar, red. anm.) var dypt uenig i dette. Som regel gumla vi den utendørs, eller inne i vedsjåen. For deilige ting kan ikke nytes fullt ut, samtidig som andre snakker nedsettende om dem. Nå er ikke han far her lenger. Jeg brenner fortsatt for tørrfiskens utmerkede kvaliteter og egenskaper, men jeg nekter aldeles å betale 300 kroner for en tørr fisk. Og det tror jeg han far holder med meg i. Nordlendingene begynte å seile til Bergen med tørrfisk og tran allerede på 1400-tallet. Jeg tror aldri han far hadde trodd dette om Bergen.

Tørre fakta: Tørrfisk lages som regel av gyteklar torsk (skrei), men også hyse eller sei. Fisken henges til tørk på stokker i Nord-Norge, etter at innvoller og hode er fjerna. Alternativt blir fisken splitta etter hele lengden, slik at den bare henger sammen ved halerota (rotskjæring). Ernæringsekspertene lovpriser denne konserveringsmetoden. For selv om 80 prosent av vekten tørker bort, beholder fisken alle proteiner og næringsstoffer.

Å tørke fisk er en av de eldste måtene å konservere mat på som vi kjenner til. Hadde man tørrfisk, så kunne man alltids lage seg et fiskemåltid, selv om det tok noen dager å lage det til.

Vikingene hadde med seg tørrfisk som niste når de dro på tokt. Tørrfisk nevnes tidlig i historien som handelsvare eller byttemiddel for å få med seg andre nødvendighetsartikler hjem. Og hva skjer nå? 90 prosent av norsk tørrfisk eksporteres til Italia og jeg får den ikke gratis lenger.

Jeg foretrekker tørrfisk helst som snacks. Øl passer godt til. En hvilken som helst bryggekant duger. Jeg gleder meg til sommeren.

Comments:
Din tørrfiskjunkie!

Det høres ut som om du er i ferd med å bli helt desperat. Jeg synes snarest du må en dose av denne livretten din, på den ene eller den andre måten.

Går det an å smugle inn tørrfisk? Finnes det et tørrfisk-svartemarked? Kan vi produsere det selv - kanskje tørke seien eller hysen ut et vindu mot bakgården i Chr. Michelsensgate 4?

Jeg er selvsagt helt klar til å hjelpe deg med dette. Det er jeg helt sikker på at det flere som er.
 
Alt du trenger er litt plank og myggnetting. Snekre dette sammen til en tørkekasse, spikre den opp på husveggen og tørk i vei. Er ikke sikker på om tørrfesk med eksos blir det samme, men det verdt et forsøk.

Om du er helt despo har jeg noen forbindelser i nord. Tollbikkjene på posten har sikkert ikke noe i mot litt tørrfesk.
 
(mel. Nå skal vi skilles Johanna)Send mæ tørrfesk i posten! Tørrfesk i posten. Jæi årker ikke leve uten sæi..

Ja. Æ trur den overdrevne tørrfeskentusiasmen min e et symptom på heimlengsel. Og naturligvis et stadig økende raseri mot pengemakta.KNUS KAPITALISMEN!
 
Yeah! Føles det ikke godt å avslutte med et slagord!?!
 
sånn fint bilde. Det e så rørandes å se når nordlændingan prøve å bygge hus ;)
 
Nina: du veit ikkje dett eget beste. Nu ligg du syltynt an.

Marte: vi kan gå sammen om å få sendt nåkka tørrfisk nedover. Æ e også i ferd med å få abstinensa. Æ kan tel og med spise vakuumpakka tørrfisk, selv om det langt i fra kommer opp mot tørrfisken han pappa banka te mæ nede i kjellern.

Æ får vann i munnen.
 
Har faktisk tørrfisk... Fra island, vakumpakket. Så den holder seg bedre.
 
Legg inn en kommentar



<< Home

This page is powered by Blogger. Isn't yours?