mandag, mars 27

 

Boller og gullsko

Jeg har aldri vært noen ivrig baker. Før bakte jeg brød av og til. De ble alltid gode, og hver gang tenkte jeg at "dette må jeg gjøre oftere!". Men så tok det alltid noen måneder til neste brøddeig likevel. Så ble jeg kjæreste med en baker. Tilgangen på bakevarer forbedra seg radikalt. Plutselig syntes jeg at to dager gammelt brød var tørt og uinteressant, yesterdays news. Og baking ble omtrent det minst naturlige jeg kunne finne på å foreta meg. Til å begynne med turte jeg naturligvis ikke. Både mora og tanta mi, som begge er erfarne bakere, uttrykte (i en sånn påtatt spøkefull tone) en viss prestasjonsangst når de bød ham på baksten sin. Men bakere liker naturligvis like godt som alle andre å spise herlige ting som andre har bakt.

For ei uke siden fant jeg noen fabelaktige gullsko på en bruktbutikk. Da jeg kom hjem, bakte jeg boller. Mitt første bakverk siden bakeren kom inn i mitt liv. (Bortsett fra ei sjokoladekake sist sommer). Alle ingrediensene havna oppi bollen i feil rekkefølge. Jeg kom heilt skjeivt ut da jeg begynte med å blande tørrgjær i melka. Sånn skal man gjøre med den sorten gjær som kommer i små firkanter. Tørrgjær skal i melet. Uansett: Feilen forplanta seg naturlig nok gjennom hele den videre prosessen. I tillegg måtte noen stikke på butikken og kjøpe mer mel underveis, fordi jeg hadde glemt å sjekke at vi hadde nok før jeg spente på meg skoene og satte i gang. Sånn at deigen ble litt i kaldeste laget før jeg var i mål.

Jeg veit ikke om det var fordi min mann bakeren eller min unge niese engasjerte seg i prosjektet mitt at jeg ble så ukonsentrert. Den yngste får ta mesteparten av ansvaret for at det var mel og klissete deig over hele gulvet (som var veldig vått og glatt etter oppvasken vi nettopp hadde tatt), da baksten endelig havna i ovnen.

Men alle var enige om at bollene ble gode. Det skyldes garantert gullskoene.

Comments:
Når gullskoene er bra, er allting godt.
 
Naa savner jeg lille Matea. Tror du hun husker meg?

Jeg kommer i mai!
 
Ja. Vi bruke å se på bilda av dæ. Du heite omtrent: onklndreas.
 
Dere pleier aa se paa bilde av meg..

"Dette er Onkel Andreas. Han bor i England, men kommer snart paa besoek!"

Det skal bli fint.
 
Nå føler jeg at vi har snakket oss aldeles vekk fra temaet her. Hvorfor går du aldri med gullskoene på jobb? Hæ?
 
For det første har jeg nettopp kjøpt dem. For det andre krever de litt mer vårluft enn det som trengs for å sitte utenfor bakeriet og leke Syden.

Ja Andreas, vi ser ofte på bilda av dæ, og ho Matea veit godt korsen du ser ut.

Glede mæ t du kjæm hit.
 
Legg inn en kommentar



<< Home

This page is powered by Blogger. Isn't yours?