tirsdag, februar 7

 

Stor svart hund

Vi hadde nylig besøk av en stor svart hund. Den så omtrent sånn her ut, bare at ho hadde langt hår. Den aktuelle hunden kom i følge med en venn av hundens eier. Fordi det var første gangen et eksemplar av denne arten stakk innom her, gjorde gjesten fra hundefamilien et visst inntrykk på meg. Dyret var vennligsinnet, selv om det var både stort og svart.

Som den ordentlige vertinna jeg er, var jeg var villig til å la den få lukte på meg. Flere ganger, både her og der. Ikke fordi jeg hadde behov for det, men fordi ho ville bli bedre kjent med meg. Siden denne hunden er en gammel, tålmodig dame som har vært ute en hel del vinternetter, og sikkert har møtt flere sånne som meg ved tidligere anledninger, håpa jeg at ho ville la det bli med litt snusing. At ho ikke ville forvente at jeg skulle sette meg ned og klø henne bak ørene for eksempel. Det var tross alt to andre menneskepersoner til stede, som tilsynelatende setter stor pris på å ha en hund å klø på.

Men fordi jeg ikke er interessert i å ha nære relasjoner med hunder, virker jeg som en magnet på dem. Til og med denne store, svarte, erfarne hunden, som ellers utstrålte en sjelden trygghet. Hun ble ikke hissig av min manglende interesse, som flere av hennes yngre og sprekere artsfrender gjerne blir.

Likevel oppsøkte hun meg stadig mer aktivt. Som om hun lette etter en forklaring på mitt manglende engasjement. "Hvorfor i alle dager vil du ikke klø meg bak ørene?" Hun så undrende, inntrengende på meg mens hun stappet snuten opp i fanget på meg og la labben på låret mitt. Jeg syntes hun var påtrengende. At hun invaderte mitt personlige rom.

"HVORFOR vil du ikke klø meg bak ørene??" HVORFOR?? HVORFOR?? Hva skal jeg si?
"Jeg vil ikke!" "Jeg synes det lukter litt ekkelt av pelsen din, fordi du nettopp har vært ute i regnet". "Jeg synes tennene dine er spisse. Jeg tror du kanskje har litt dårlig ånde".

Jeg skjønner ikke hvorfor folk frivillig bor sammen med hunder. Men jeg har forståelse for at hunder liker å bli klødd bak ørene. Sist jeg klødde en hund over lengre tid, kom jeg borti en skaumann som lå der og deiget seg. Jeg liker IKKE å ta på skaumenn. Den samme hunden oppførte seg like etterpå særdeles usømmelig, da han hoppa opp i sofaen til meg med en liten erigert rosa hundedings. Kulturforskjellene kan virke uoverkommelige.

Men på trygg avstand er de ofte fine å se på. Og hundebesøket var totalt sett vellykka. Den store svarte dama spiste 12 medbrakte pølser før ho gikk hjem. Respect. Jeg ønsker hundefamilien kun det beste.

Comments:
Jeg har nettopp hatt en krangel med Bob, hunden til Alain og Elsie som ble adoptert fra en organisasjon for mishandla dyr. Bob er en liten og vanskelig hund som liker aa irritere. Han liker ikke at jeg triller ut soeppelboksen gjenom portalen som skiller huset mitt fra bakhagen hans, og sier alltid fra paa sitt usjarmerende og veldig provoserende vis.

I kveld ba jeg ham om aa holde kjeft, men Bob ville ikke vaere stille. Jeg gikk inn i bakhagen til Alain og Elsie og forklarte Bob rolig, og paa norsk, hvorfor han burde respektere min mening. Superior being, etc. Bob saa paa meg, lenge, og luska inn til mama Elsie. Hunder er fine dyr.
 
Omtrent sånn som dette har jeg det med katter. De plager meg - særlig etter at de har luktet (?) seg frem til at jeg ikke kan fordra dem. At jeg faktisk er livredd.

Deretter har de en egen evne til å sitte stille og rolig og vente på at jeg skal bevege en finger eller en annen kroppsdel. Da har de nemlig en unnskyldning for å angripe.

Vrælende, etter å ha slengt kattedyret i nærmeste vegg, forteller jeg eierne at de har et mannevondt dyr, men får - uten unntak - til svar at jeg nok beveget meg sånn at kattepelsen trodde jeg var en leke.

Jeg er IKKE EN LEKE. Jeg er et menneske, som slumper til å hate katter.

Hunder derimot, kan jeg virkelig like. Skaumenn eller ikke.
 
Forresten, Marte: Du fortalte vel eierne at bikkja hadde flått? For hvis ikke tror jeg at jeg blir litt irritert på deg.
 
Som sagt, naboen min lufter hunden sin på balkongen. Den tisser der også. Jeg sier ikke mer.

Men det er ikke helt sikkert det alltid er så kult å være hund heller.
 
Down boy, down! Stemmer det at hunder kan lukte frykt? Da ligger jeg jævlig dårlig an..
 
Det skal være sikkert at jeg sa i fra når jeg fikk en blodsugende midd mellom fingrene ja!! Hundeeieren var alt anna enn bestyrta over denne høylytte informasjonen. Han plukka skaumannen (flåtten) rolig vekk, og sjekka om det var flere der. Det skjer stadig vekk at det sitter noen sånne fast i hundepelsen etter at de har vært ute og løpt i skogen. Det er den naturligste sak i verden for en hundeeier å plukke på disse sykdomsspredende medlemmene av edderkoppfamilien. I rest my case.
 
Du min kjære Polaria. Æ tru hverken du eller æ e æ skikka til å ha dyr. Det e ikkje alle som har den gaven.
 
Hva? Er flått en del av edderkoppfamilien? Nå ble det bare enda eklere.
 
Legg inn en kommentar



<< Home

This page is powered by Blogger. Isn't yours?