tirsdag, februar 14

 

Mitt drømmedyr


Jeg hadde en sau en gang som het Prikka. Ho hadde fregner, og var utrolig væn (tam). Jeg og ho Prikka hadde det så fint sammen. Hver dag når jeg kom hjem fra skolen, lå ho Prikka ute på marka og tygde på noe gress og venta på meg. Jeg fikk ligge oppå ho, ho var så mjuk og lukta så godt. Hvis jeg var trøtt, duppa jeg av på saueryggen. Det var alltid sommer.

Når det ble høst spiste vi fårikål. De hadde kommet fra Nord-Norges Salgslag og henta ho Prikka og de andre. Han pappa sa at vi ikke spiste ho Prikka. Jeg visste at det var det noen andre som gjorde.

Comments:
Jeg vet hvordan du har det.
Jeg har også vokst opp med dyr som blir spist.
En hel haug med dyr, sauer, kyr, høns og så bortetter.
Vi hadde riktignok aldri navn på dyrene, bare nummer, men jeg spiste ikke kjøtt.
Eller dvs. kjøtt som det gikk an å SE at kom fra et dyr.
Jeg holdt meg til pølser og kjøttdeig, og kylling når vi var på restaurant.
 
For ikke så altfor lenge siden befant jeg meg i en bil på vei hjemover fra Suldal. På første ferge ble vi stående ved siden av en stor bil med mange sauer i. De tittet nysjerrig ut gjennom sprinklene sine og vi smilte og hilste tilbake. I noen mil ble vi liggende bak denne bilen nordover. Det var høst, og mørket kom ganske fort, så da et stort neonskilt påtegnet "Gilde" dukket opp, ble det et blikkfang mot den mørke horisonten. Det samme ble blinklyset på sauebilen, i det denne blinket og svingte inn..i retning skiltet.

Voksne menn på tulltur grep litt hardere om ølboksene sine i baksetet. Vi visste jo hele tiden hvor sauene skulle, men det blir liksom ikke ordentlig før man ser det. Og så disse sprinklene i denne bilen. Som om de var fanger. Uskyldige fanger, prisgitt den onde guvernør Homo Sapiens Johansen.

"Jeg spiser iallfall ikke sau", hadde vi nok lyst å si noen hver der vi satt. Men vi kunne jo ikke si det, for det er jo ikke sant.

Noen må ta ned det der jævla neonskiltet.

Og så må de bygge sauetransportbiler uten sprinkler, sånn at det ikke knyttes vennskap med de dødsdømte.

Men kanskje de bare skulle inn til barbering?

Ja, sånn var det nok!
 
Legg inn en kommentar



<< Home

This page is powered by Blogger. Isn't yours?