tirsdag, januar 31

 

Vanlig navn

Æ har gjort en litt overraskende oppdagelse. Navnet mitt er ikke sjeldent, det er direkte vanlig.
Ifølge Statistisk sentralbyrå, en sannsynlig pålitelig kilde, er det er i øyeblikket 7611 kvinner i Norge som har Marte som første fornavn, og et anna navn i tillegg (f.eks. Inga). Vi er 6195 kvinner som har Marte som eneste fornavn. Fem av oss har Marte som første fornavn, og Bjørklund som etternavn. Og enten er det bare meg, eller to eller tre, som har Marte som eneste fornavn, og Bjørklund som etternavn. Interessant. Jeg har alltid syntes navnet mitt var en ganske ensom greie å bære på, men det er altså tusener av oss. Selv er jeg blant de eldste. Da Marte-navnet kom som et stjerneskudd på 70-tallet, hadde nesten ikke en eneste sjel hett noe sånt siden rundt 1880. Marte var et så ultra-hipt jentenavn i Gryllefjord i Torsken kommune på Senja høsten 1975, at folk spurte ho mamma rett ut om ho TORTE å kalle ungen for nåkka så......UVANLIG. (På tross av at det var minst to gutter i Gryllefjord som het Bing til fornavn på denne tida. Jeg tror de gikk i samme klasse på skolen også. I dag er det seks mennesker i hele landet som bærer fornavnet Bing.) Etter noen få år var det ikke lenger tabu å kalle ungene sine for Marte. På 1980- og 90-tallet ble navnet stadig hottere. Nå er Marte-navnet på nedtur igjen, men sånn er det jo med alle trender.

Comments:
Kjærte Marte. Du var den første jeg ble kjent med som het Marte. For meg vil du alltid ha et eksotisk navn.
 
Bing? Som i Chandler Bing? BING? Hallo! Jeg er ikke særlig overrasket over at navnet ikke tok helt fyr og fór som en farsott over landet. Ikke litt overrasket, engang.
 
Guro, derimot, er jo revolusjonerende, eksotisk og med litt sånn utenlandsk shcvung over. Eh.
 
Det er Anne Cath. Vestly sin skyld!

Marte er en av de åtte ungene, vet du:

Maren, Martin, Marte, Mads, Mona, Milly, Mina og Morten.

(Jeg tror ikke "Milly" slo igjennom på samme måte som "Marte"?)
 
Å ja jeg veit. På barneskolen erta de andre ungene meg med en som het Morten. Det var ei bok som het "Mormor og Marte og Morten og mormor" eller noe sånt, som påførte meg mye smerte og fortvilelse. Marte og Morten, Marte og Morten, ropte de andre ungene, heilt til Morten flytta til nabokommunen. Det hjalp ikke at jeg argumenterte med at Marte og Morten var søsken.
 
Legg inn en kommentar



<< Home

This page is powered by Blogger. Isn't yours?