torsdag, januar 19

 

Jeg turte ikke...

...å be fotografen ta et bilde av meg, som dokumentasjon, da jeg her en dag var iført grønn operasjonsfrakk, tett munnbind og tett hette inne på en av operasjonsstuene på byens lokale sykehus. Iblant hadde jeg i tillegg en tungt blyforkle på, for å beskytte meg mot farlige røntgenstråler. Jeg hadde veldig lyst til å bli fotografert akkurat da, men jeg feiga ut. Jeg gjorde bare noen utrolig halvhjertede forsøk på å "komme i veien" for han som tok bilder. Jeg sto der i harde vonde, grønne tresko (sånne som vi i Gratangen kaller klompa, her i vest sier de kloggærr) og tenkte at det hadde blitt et kult bilde om jeg plutselig bare stakk hodet inn foran kameralinsa, sånn at operasjonen og kirurgene kom i bakgrunnen på bildet.

Jeg turte ikke, av frykt for å bli oppfatta som ufattelig selvopptatt og overfladisk. Det lå tross alt en mann i rommet, relativt våken og til stede, med en 15 cm lang åpning i hofteområdet. Tre kirurga jobba hardt et par timer for å reparere det brekte lårbeinet, og støype nytt hofteledd til han. Kraftige saker. Det gikk som smurt, og han er nok snart på beina igjen.

Nå veit jeg også hvordan en albue ser ut inni. Iallefall én bestemt persons albue. Jeg innrømmer at jeg lurer litt på hvordan min albue ser ut inni, om det er sant at inni er vi like, men jeg håper egentlig aldri jeg trenger å skjæres i med skalpell. Dersom noe sånt likevel skulle bli nødvendig, tror jeg at jeg hadde slappa litt mer av nå, enn før jeg fikk se hvordan det foregår.

Når legene klarer å fikse på noe inni kroppen som i utgangspunktet er ødelagt, bein som er knust eller nedslitt, er det faktisk utrolig vakkert. Selv om det blir en del blod og søl av sånt.

Jeg kan ikke bevise følgende påstand, men jeg tror ikke jeg kler kirurg-grønt så godt heller. Derimot var det en veldig stilig følelse å spasere rundt i sykehuskorridorene iført litt for stor, hvit legefrakk med hendene i de dype lommene. Og leke med tanken på at noen kanskje trodde at jeg var en legestudent.

Comments:
Det må jeg si, du er ikke så pysete som du ser ut til lille Polarbabe. Jeg derimot hadde gått rett i dørken. Uten tvil.
 
Hvem var den fotografen som ikke skjønte helt av seg selv at du var et motiv som måtte sikres for ettertiden?

Det heter HISTORISK VERDI!
 
Det er klart du turte, Marte!

Og Grillski, ikke for aa vaere frekk - men alle nordlendinger vet jo at Broestabotn nesten uten unntak har fostra opp enten pyser eller Volleyballspillere. Eller begge deler.
 
Mens ho Grill derimot hevda sæ kraftig i innebandy. Det sei alt.
 
Fremmed: Hvor er du fra?
Grill: Brøstadbotn
Fremmed: Du mener volleyballbygda?
Grill: NEI JEG SPILLER IKKE VOLLEYBALL!
 
Hehehe æ derimot har en kort volleyballkarriere bak mæ fra Salangen sitt Piker17-lag. Vi reiste heilt til Nord-Troms for å spille kampa og æ satt ofte på benken. Æ kan innrømme det nå: Æ skjønte aldri reglan helt. Men likevel ropte æ "TREDVE" høyt mange ganger iløpet av hver kamp. Uten å vite hvorfor.
 
Legg inn en kommentar



<< Home

This page is powered by Blogger. Isn't yours?